SPAREVERKSTED
Hva vil du finne ut?
Begynn med det du lurer på. Resten tar vi underveis.
Ingen konto nødvendig. Tallene beregnes i nettleseren din.
Hva kan sparingen bli?
Start med fire tall. Se resultatet, og utforsk det som betyr noe for deg.
Dette betyr tallene dine
Mer om tallene
Slik kan pengene vokse
Juster forskjellen mellom utfallene
Dette er et regneeksempel med jevn avkastning. I virkeligheten vil verdien svinge. Beløpene er før skatt.
Vis mer i grafen
Prøv små endringer i planen
Prøv én endring. Du kan angre etterpå.
Tips til planen
Lavere forventet avkastning krever mer sparing. Høyere forventet avkastning gjør ikke målet sikrere. Alle alternativene bruker samme startbeløp og kjøpsdato.
Hvordan er alternativene beregnet?
Fast månedssparing, uten årlig spareøkning eller ekstra innskudd. Alle satser kan endres. Stresstestene viser eksempler på svakere utvikling, ikke sannsynligheter eller største mulige tap. Prisveksten for kjøpet kan være annerledes enn generell inflasjon.
Generell veiledning: Forbrukerrådet. Om garanti for bankinnskudd: Bankenes sikringsfond.
Jevn avkastning er en forenkling. Et fall tidlig i uttaksperioden kan bety at pengene varer kortere.
Se uttak og saldo år for år
Forutsetninger for uttak
Uttak skjer ved slutten av året, etter avkastning. Første årsbeløp er ujustert, eventuell prisjustering starter i år 2. Ekstrauttakets prisjustering starter ved uttaksstart. Kjøpekraft måles ved uttaksstart. Uttaksperioden avrundes ned til hele år. Dette er før skatt og er ikke en beregning av en trygg uttaksrate.
Mine planer 0
Lagre dagens beregning og kryss av opptil tre planer for å sammenligne i sparegrafen. Planene lagres bare i denne nettleseren.
Hva er vanlig å ha spart?
Statistikk gir perspektiv, men er ikke en målestokk for hva du bør ha.
Metode, forutsetninger og kilder
Avkastningen er en regneforutsetning, ikke en garanti. Spareutviklingen og ordinære uttaksbeløp er før skatt. Skatteanslaget for uttak er en separat, forenklet beregning. Fremtidig skjerming, IPS, BSU og formuesskatt er ikke modellert.
Effektiv årlig vekst etter kostnader er (1 + avkastning) × (1 − kostnad). Vi regner med månedlige innskudd ved månedsslutt. Noen kalkulatorer regner innskuddet ved månedsstart. Da vokser hvert innskudd én måned lenger, og den månedlige sparingen blir litt mer verdt, rundt 0,4 % ved 5 % årlig vekst. Spareøkning fordeles jevnt over månedene. Perioden avrundes til nærmeste måned.
Dagens kroner er beløpet delt på (1 + inflasjon)^år. Kroner og dagens kroner er ulike måleenheter: et beløp i dagens kroner skal bare sammenlignes med andre beløp i dagens kroner. Innskuddene i denne visningen regnes om med prisnivået da hvert innskudd ble satt inn. Startbeløpet er allerede i dagens kroner. Da viser avstanden mellom sluttbeløpet og innskuddene om kjøpekraften har økt eller falt. Kostnadseffekten inkluderer tapt rentes rente.
Ekstrainnskudd kommer før et eventuelt børsfall i samme måned. Banklinjen bruker samme innskudd, uten fondskostnad eller børsfall. Målberegningen finner nødvendig første månedsbeløp med valgt spareøkning. Målpassering i grafen er omtrentlig.
Ved sammenligning slutter hver kurve når den planens spareperiode slutter. Dagens kroner bruker inflasjonen i hver plan. Lavere og høyere vekst er følsomhetstester: samme plan med noen prosentpoeng lavere og høyere avkastning, ikke sannsynlighetsintervaller. Når indeksfond er valgt, viser båndet i stedet lavere og høyere scenario beregnet med Finans Norges formelverk for aksjer. Det er en forenklet modell, ikke en garanti, og virkeligheten kan havne utenfor. Grafen viser inntil 601 punkter per plan. Svært store tall kan overstige nettleserens tallpresisjon.
Veiledning: Forbrukerrådet og Finansportalen. Statistikk og kildeforklaringer er datert 20. oktober 2026 og oppdateres ikke automatisk. Tipsene er generelle og kjenner ikke hele økonomien din.